Friday, April 2, 2010

Bright Star!

Bright star, would I were stedfast as thou art-- 
Not in lone splendour hung aloft the night
And watching, with eternal lids apart,
Like nature's patient, sleepless Eremite,
The moving waters at their priestlike task
Of pure ablution round earth's human shores,
Or gazing on the new soft-fallen mask
Of snow upon the mountains and the moors--
No--yet still stedfast, still unchangeable,
Pillow'd upon my fair love's ripening breast,
To feel for ever its soft fall and swell,
Awake for ever in a sweet unrest,
Still, still to hear her tender-taken breath,
And so live ever--or else swoon to death. 



John Keats


Just watched "Bright Star" the movie, and sentimental 
as I am, I cried and cried. How can someone that talented 
die so young and leave behind so many fantastic
thoughts? Fanny broke my heart as well with her
undying love. Ah, Romantic poets...



3 comments:

  1. Så vakre dikt, så vakker blogg! Jeg kom i skade for å slette kommentaren din om sommerfuglbøkene på siden min! Det var ikke meningen. Du hadde skrevet den samme kommentaren to gangen - og så ble det tull og rot da jeg skulle slette bare den ene... Hyggelig at du stikker innom og kikker. Fortsatt god påske !over there" ...;)

    ReplyDelete
  2. Oddly enough, I enjoyed the previews for this movie more than the film itself... It did reawaken my interest in poetry and for that I am grateful! :)

    ReplyDelete
  3. I LOVED Bright Star. I too cried and cried and cried!

    ReplyDelete